I regnet i en syngende by blir to paraplyer, én blå og én ikke, evig forelsket.
Den blå paraplyen
Det er bare en vanlig ettermiddagsrushtid helt til det begynner å regne, og byen våkner til live til lyden av dryppende takrenner, plystrende hushjørner og gurglende kumlokk. Og midt oppi det blir to paraplyer, én blå og én ikke, evig forelsket.